NOEN ENKLE RÅD
Det har vært mye, og er kanskje fremdeles knyttet en del usikkerhet og manglende kunnskap/informasjon til dette med bruk av utenlandsk arbeidskraft.
Vi har forsøkt å holde oss oppdatert hele tiden og får stadig bekreftet at det er knyttet mye usikkerhet til dette, spesielt med innleie av utenlandsk arbeidskraft, og at man fort kan komme spesielt i en avgiftsmessig problematisk situasjon da det rundt mange ting heller ikke er klare grenser og regler fra myndighetene.
Det har over tid vist seg at vår konklusjon om å å leie inn personell fra et selskap i et EU land er det enkleste og tryggeste, vel å merke så lenge man kan få fritak fra solidaransvar etter Skattebetalingsloven § 4-1 (2) fra Skatteinnkrever fra disse.
I tillegg skjer det nye ting med allmenngjøring av tariffavtaler og EU sitt tjenestedirektiv, og sist men ikke minst flere dommer i EU domstolen, Laval, Ruffert, Viking Line og Luxembourg (se under og egne saker i venstremenyen). Vi vil derfor her forsøke å bistå med noen enkle råd.
Trykk på linkene under for verifisering av opplysningene og ytterligere informasjon.
Det har vært mye diskusjon rundt dette med lønnsnivå og "sosial dumping", "luselønn" og mer, og vi vil kort kommentere dette med at man burde skille mellom de som bor og arbeider her i landet og de som bare arbeider her, når det gjelder lønnsnivå. Lønn har man for å dekke sine levekostnader og disse skal være på et nivå som der man faktisk lever, mens kostnader med opphold grunnet arbeid (kost og losji ved arbeid borte fra permanent arbeidssted) er noe helt annet og bør dekkes etter kostnadsnivået på det stedet man arbeider. En sammenblanding av totale ytelser kan fort bli både dyrt og rotete. Seriøse aktører følger uansett lovverket, mens useriøse og ulovlige aktører ikke følger det.
Slik som enkelte hevder ved at de retter betydningen av sosial dumping kun mot lønnsnivå, så blir dette helt feil, og man må stille spørsmålet om hvem som "dumpes sosialt" ved at nordmenn tross alt skal dekke 5-10 ganger så store utgifter av da samme lønn, og de bor her fast. Vi har forståelse for prinsipper om "lik lønn for likt arbeid" og at man "skal kunne jobbe seg til velstand i Norge" og andre slike utsagn, men her blir dette feil ved at kostnadsnivået ikke er likt for alle. En feil som ofte gjøres er at man tar inntektsnivået et sted, og sammenlikner med utgiftsnivået et annet sted...
Setter vi feil betalingsnivå her, så blir dessverre ikke arbeid motivasjonen for en del mennesker, men å prøve å tjene ufattelig mye penger (etter egen målestokk) på kort tid, og mange elementer vil gjøre uante ting for å oppnå dette...
Alle våre ansatte fra øst Europa som jobber i Norge har derfor Norge som sitt permanente arbeidssted, da disse har søkt arbeid i Norge på stillinger som samtidig har vært utlyst både i Norge og andre land, og arbeider kun i Norge for NST Gruppen, selv om de er ansatt i et utenlandsk selskap. Samtlige har lønn og godgjørelser som samlet sett ikke er påviselig dårligere enn det som legges til grunn for vedkommende sted og yrke, og arbeidsbetingelser følger gjeldende norsk lov- og regelverk samt regelverk i hjemland.
Etter 1. mai 2004 ble regelverket for utenlandsk arbeidskraft i Norge endret samtidig med at 10 nye land ble medlem i EU, og Norge valgte overgangsbestemmelser i 2+3+2 år, for 8 av de nye medlemslandene (ikke Kypros og Malta) Senere er også Romania og Bulgaria kommet til. Det er nå to mulige måter å ta inn arbeidskraft fra disse 8 landene på:
1. Personer fra de 8 nye EØS land som ansettes i et norsk selskap:
Arbeidstakere fra disse land som skal arbeide i Norge skal iflg. Utlendingslovenmed tilhørende forskrift fremdeles ha arbeids- og oppholdstillatelse som tidligere, selv om saksgang er enklere. Ved søknad om nevnte tillatelser innebærer det bl.a. at man skal ha norsk lønnsnivå og øvrige arbeidsbetingelser uansett sted og bransje, dette fremgår etter vår informasjon av hver eneste arbeidstillatelse.
Det var samtidig helt klare regler for hvordan dette skal håndteres mht. alle satser for reise, opphold, losji, m.m. etter gjeldende trygdesatser, men dette hersker det nå totalt kaos om hvordan man skal forholde seg til, enten man jobber for et norsk eller utenlandsk selskap. Det kommer egen sak om dette.
2. Personer fra de 8 nye EU/EØS landene som er ansatt i et selskap i et EU land, og er deres arbeidstaker:
Selskaper hjemmehørende i disse land (EU) omfattes ikke av overgangsbestemmelsene, og har derfor fri adgang til å bringe sine ansatte til Norge uten arbeids- og oppholdstillatelse, ref Utlendingsloven § 50. De skal derimot rapporteres etter gjeldende regler, som ble utvidet fra 1. oktober 2004. Disse arbeidere kan da etter reglene utføre arbeid i landet i 90 dager om gangen, og det er ingen karenstid på hvor lenge man skal være ute før man kan starte på nye 90 dager. Det er derimot skatte- og avgiftsproblematikk og annet knyttet til dette. Vi vil komme tilbake til dette under.
Skattespørsmål
er en vesentlig ting, også fordi man som nevnt fikk en utvidet og ganske omfattende rapporteringsplikt til myndighetene1. oktober 2004 som er nedfelt i Ligningslovens§ 6-10, med tilhørende bøtenivå for mangler. Dette går på både oppdragsgiver og oppdragstaker ved innleie. Oppdragsgiver er pliktet til å rapportere alle oppdrag som involverer utenlandske selskap og arbeidstakere til skattemyndighetene, og det utenlandske selskap er pliktig til å rapportere samtlige arbeidstakere for hvert oppdrag i hver kommune.
I følge Skattebetalingsloven§ 4-1 (2) har oppdragsgiver solidarisk ansvar for betaling av skatter og avgifter dersom oppdragstaker av en eller annen grunn ikke betaler. Det er kun en måte å bli fritatt på, og det er å søke til Skatteoppkreveren og be om fritak, og få dette skriftlig innvilget jfr loven. I disse saker er det Skattefuten i Rogaland som er skatteoppkrever og man vil sannsynligvis ikke få slikt fritak for sine kunder om man ikke har alle skattemessige forhold i orden, også med hensyn til rapporteringer.
Vedrørende selskapers eller utenlandske arbeidstakere sin skatteplikt til Norge er det Sentralskattekontoret for Utenlandssaker(COFTA) som avgjør dette etter at man har rapportert inn oppdrag, og COFTA har fått klarlagt situasjonen rundt oppdraget ved en del spørsmål. Skatteavtalen mellom Norge og andre land regulerer at ingen skal dobbelbeskattes, men praktiseringen av disse, spesielt mot de nye EU land, er ikke tatt hensyn til. Dette medfører en rekke skattemessige spørsmål, et stort merarbeid og er et svært vanskelig å forholde seg til på mange måter. Det er bl.a ikke rutiner for godskriving av skatt i et land, som er betalt inn til et annet etter skatteavtalen. Man må altså holde penger til to stater i et tidsrom, og etablere egne rutiner for å håndtere dette.
For ordens skyld:
Det er normalt ikke tillatt å leie inn personell for så å leie dem ut til andre.
Ref AML§ 14-12 og 14-13
Allmenngjøring av tariffavtaler:
gjøres gjeldende for byggebransjen i hele norge fra 1. januar 2007. Den har i tillegg vært gjeldende for petroleumsanlegg på land en tid, og er senere etter betenkning gjort gjeldende også for verftsindustrien. I Lov om Almenngjøringog tilhørende Forskrift går det frem hvilke betingelser man skal ha i byggebransjen fra gjeldende dato, samt de to øvrige der dette er allmenngjort.
Tjenestedirektivet:
16. februar 2006 vedtok Europaparlamentet en sterkt revidert versjon av det omstridte tjenestedirektivet. Etter nesten to år med debatt i hele Europa ser det nå ut til at en er nådd fram til et kompromiss hvor både høyre og venstresiden i parlamentet er rimelig godt fornøyde.
Tjenestedirektivet handler om å konkretisere hvordan fri flyt av tjenester skal skje innenfor EU (og EØS). Kjøp og salg av tjenester utgjør en stadig større del av den europeiske økonomien. Mens EUs indre marked har stor effekt når det gjelder kjøp og salg av varer på tvers av de europeiske nasjonale grensene, er det samme ikke tilfelle innenfor service-næringen. I prinsippet skal det indre markedet sikre fri flyt også av tjenester, men i praksis er handelen fortsatt sterkt begrenset av et en rekke ulike nasjonale reguleringer. Ikke minst gjelder dette i Tyskland og Frankrike og Italia, som har et vell av kompliserte reguleringer som effektivt hindrer import av tjenester.
Det opprinnelige forslaget fra EU Kommisjonen som var forankret i prinsippet om opprinnelsesland ble kraftig kritisert, og da Europaparlamentet behandlet saken ble over 400 endringer gjort i forslaget fra Kommisjonen. Den viktigste endringen var at prinsippet om opprinnelsesland ble fjernet, samt at direktivet er unntatt for en rekke sektorer: Alle helsetjenester, kollektivtransport i by, utdanning, vikarbyråer, audiovisuelle tjenester, eiendomsforvaltning, barnepass, avfallshåndtering, havne-, sikkerhets-, spill- og familierelaterte tjenester, i tillegg til alle de tjenester som var unntatt i utgangspunktet (finans-, energi- og transporttjenester), faller nå utenom. I tillegg er tjenester der det offentlige spiller en viktig rolle unntatt fra direktivet.
Da deler av direktivet er uklart vil mye av den konkrete utformingen av EU-retten kommer til å bli overlatt EF-domstolen i Luxembourg.
Dette direktivet vil omfatte Norge, fordi det er en del av EØS-avtalen. Norge har en reservasjonsrett som det i dag diskuteres om skal benyttes for første gang i vår 12 årige EØS historie, slik at det gjenstår å se hva som egentlig skjer rundt dette.
Direktivet vil tre i kraft tidligst i 2010.
Dom i Laval (Vaxholm) saken m.fl.:
18. desember 2007 falt det dom i den såkalte Vaxholm eller Laval saken. Denne kan få store konsekvenser for dagens regelverk og ordninger. Les mer under den enkelte sak i venstremenyen, der det også ligger lenker til EU domstolens pressemeldinger og selve dommene.
Etter dette er det falt dom i både Ruffert, Viking Line og Luxembourg sakene som har viktige avklaringer i henholdsvis en vertsstat sin adgang til å legge til grunn lønns- og arbeidsvilkår gjeldende i vertsstaten, samt regulering av kampmidlene i en arbeidskonflikt, og spesielle nasjonale kraven til lønns- og arbeidsvilkår .
Blant andre sier Professor dr. juris Olav Kolstad at disse dommene vil ha relevans for vurderingen av de norske reglene på dette området, m.a.o. for vurderingen av allmenngjøringsinstituttet. Han sier videre også at "Dommene, og da særlig Laval og Ruffert, vil derfor stå sentralt for den videre vurdering av forslag til forskrift".
NHO har som følge av dette bedt staten trekke tilbake Forskrift om norske lønns- og arbeidsbetingelser i offentlige kontrakter, og vil om nødvendig forfølge dette rettslig iflg direktør Sigrun Vågeng.